Uptdate på livet

Hei dere!

Nok en gang må jeg starte et blogginnlegg med å fortelle dere at jeg har vært ekstremt dårlig på å blogge, noe dere som er innom merker. Det blir bare mindre og mindre innlegg for hver måned, noe som ikke er bra i det hele tatt. I mange tilfeller er jeg innom tanken på å bare tak<3ke for meg og slutte å blogge, MEN det klarer jeg rett og slett ikke. Jeg er for glad i det og det er en hobby jeg har hatt i mange år. Selv om jeg ikke alltid er like aktiv og flink her inne, er og forblir den en del av meg. Men uansett, nok om det – jeg gir meg ikke. Dere blir ikke kvitt meg så lett. Til alle dere som er innom og sjekker bloggen – tusen takk! Dere gir meg både motivasjon og inspirasjon.

Skole, trening, jobb, familie og venner er det som styrer livet og dagene mine, akkurat som folk flest. Jeg har ikke vært på noe eksotisk ferie eller gjort noe utenom det vanlige. Nå som jeg er på mitt siste år på bacheloren er det en hel masse å gjøre. Det merkes at det er siste innspurt og masse som jeg skal igjennom før jeg kan kalle meg vernepleier. For tiden holder vi på med et stort gruppeprosjekt, det er veldig gøy selv om det tar mye av tiden.

Akkurat i skrivende sekund driver jeg og tekster med mamma, for å få ordnet bunaden min. Som dere kanskje vet er jeg sykt glad i bunaden min, men jeg har lenge hatt et ønske om å sy den inn. Mamma har virkelig trodd at jeg skulle vokse mye og få dobbel D i brystpartiet – noe som ikke er tilfellet for å si det sånn. Så det må gjøres noe med. I år skal jeg bruke bunaden hele to ganger – heldige meg – og nå får jeg endelig sydd den inn slik at den blir sittende perfekt på.

Det er søndag og alle vet at det er en litt så som så dag. Noen elsker søndag, andre hater det. Søndag for meg går som regel til å vaske rommet og klær, skifte på senga, rydde og sånne ting jeg synes er typiske søndags gjøremål. Jeg har gått en liten tur i solen, gjort litt skole, ringt søstrene mine og egentlig tatt det helt piano. Jeg jobba natt til søndag, så jeg trengte å sove ut litt ekstra i dag. Selv om jeg gjerne skulle sovet enda litt til, så må jeg prøve å snu døgnet igjen og heller legge meg tidlig. Nå som jeg er vandt til å jobbe natt, så er det ikke noe stress lenger.

Jeg merker at jeg var ekstremt flink til å ta bilder og fikse meg for bloggen før – men det er jeg ikke lenger. Som dere ser så ble det bilder tatt med pcen… 90 % av tiden min tilbringes i joggebukse og jeg er som regel usminka. Jeg har ingen problem med å legge ut et bilde av meg selv naturlig, men det er alltid gøy å freshe seg opp litt og gjøre litt ekstra. Som jeg nevnte for en stund tilbake så jobber jeg fortsatt med vloggen, men perfeksjonisten i meg er ikke helt fornøyd enda, men det kommer – jeg lover! Alt til sin tid. Det er rett og slett bare å smøre seg med tålmodighet når det kommer til meg.

Håper alle har hatt en super søndag!

Love u, xoxo 

-m 

Maktesløs og rådvill

Fra og med i dag er det 46 dager siden 2019 begynte. For min egen del har det nye året begynt hardere enn jeg hadde forventet. Det har begynt med et hav av utfordringer i mitt liv på flere områder. I veldig mange situasjoner har jeg følt meg både maktesløs og rådvill. Jeg pleier alltid å si at det er i motbakke det går oppover, og det tror jeg fortsatt – men jeg kan med hånden på hjertet si at motbakken har vært ekstremt lang. Det sies i flere tilfeller at en kjenner best hvor skoen trykker, den som har den på – men akkurat nå vet jeg ikke hva jeg kjenner eller føler. Jeg vet at dette er noe som går over og at det blir bedre med tiden  og jeg sier hele tiden til meg selv at det kunne vært verre. Men er det egentlig lov å si at man er utslitt? Er det lov å føle seg overkjørt og nedtrykt i tunge tider? Er det lov å klage, når man egentlig har det bra, men er utmattet?

Det er mye forskjellig som har preget tankene mine den siste tiden, så mye mer enn det folk vet om. Rett og slett fordi man ikke har lyst til å fortelle og brette ut om alt. Min blogg preges i stor grad av innlegg som omhandler mine interesser, men også om livet generelt. Jeg føler meg heldig som har fått livet i gave. Det er helt fantastisk, og det er normalt at alt ikke alltid er en dans på roser.

Det er spesielt en ting jeg har bekymret meg over. Jeg er en person som bryr meg ekstremt mye over de jeg er glad i. De betyr alt for meg og enda litt til. Dette er selvfølgelig ikke negativt, men i noen tilfeller har det gått litt lenger enn det som er normalt. For meg har det vært en utfordring og la livet bane vei og at jeg i mange tilfeller må stå maktesløs på siden. Det er mye man kan påvirke, men på mange måter er det ikke alt man kan kontrollere og det er noe jeg synes er vanskelig for jeg vil så gjerne gjøre noe.Dette innlegget kommer rett fra hjertet med lite filter på hva man burde skrive og hvordan. Noen ganger tror jeg akkurat det er viktig for å vise at vi alle er mennesker som ikke alltid gjør ting etter “boka”.

Jeg er en person som ofte vil gjøre masse, hjelpe de jeg kan og være overalt på en gang. Jeg skriver ofte på bloggen at tiden ikke strekker til eller at det ikke er nok timer i døgnet. At livet mitt har blitt et kappløp mot klokken og tiden gjør meg trist, mest fordi det er ikke sånn jeg vil at livet mitt skal være. Jeg tar egentlig ting veldig med ro og er egentlig ganske bedagelig, men den siste tiden har jeg hatt mye indre uro og redsel. Det er skummelt på mange måter, samtidig som jeg tar det med meg som en læring. Jeg har skjønt at jeg må lære å takle uroen på en eller annen måte.

Jeg har ingen anelse om hvorfor jeg skriver om det her på bloggen, men en del av meg sier at det er for å få meg selv til å innse. Jeg benekter ofte mye, og jeg sier sjeldent at noe ikke går bra. Selvfølgelig er det en god måte og holde seg gående i livet, men jeg tror det er viktig å tillate seg å ha det vondt i tøffe tider og innrømme at det ikke alltid er så lett.

Love u, xoxo
-m

Nytt deksel fra Ideal of Sweden

Hei alle sammen!

Sykt gøy å se at det er så mange av dere som har delt og likt vloggen min. Det gjør jeg meg både rørt og veldig ydmyk. Jeg holder allerede på med neste vlogg, så det er bare å glede seg!

Akkurat nå sitter jeg i stua med Camilla. Er så lenge siden vi har bare vært sammen, spist middag og snakket om alt mellom himmel og jord. Kjenner at det er deilig å tilbringe litt tid å være sammen – det har vært etterlengtet for å si det sånn. Veldig rart at det er en stund siden siden vi bor sammen, men vi har begge travle dager,  mye skole, trening til forskjellige tider, ulike verv og jobber – så det er ikke alltid like lett å finne tid. Heldigvis ser vi hverandre rundt middagstider og på kvelden, men da er begge ofte utslitte etter lange dager.

Etter håndballkampen på søndag har jeg selvfølgelig klart å dra på meg en strekk på fremsiden av låret. Tror kanskje jeg begynner å bli litt for gammel for håndball, men jeg gir meg ikke så lett! Det er lenge siden jeg har hatt så vondt, så skal prøve å holde meg i ro de neste dangene. Tidligere i dag hentet jeg dekslet jeg hadde bestilt og jeg er såå fornøyd – det var dødsfint!!! Dekslet sitter allerede på, så at det var limited edition, så mye mulig det er utsolgt, men om ikke så kan jeg anbefale det på det sterkeste!

love u, xoxo
-m