Dare to be different

Det sies at tjueårene er de tøffeste årene i livet. Det er den tiden man skal finne ut hvem man er og hva man skal bli. Det er denne tiden man skal gjøre mest mulig og leve livet til det fulle. For noen er det kanskje enkelt, men for meg har det vært tøft og det er det fortsatt. Jeg har alt jeg kunnet ønsket meg, gode venner, en jobb, tak over hodet, en familie som bryr seg, og jeg er snart ferdig utdannet. Man skulle tro at dette var mer enn bra, men hvorfor føles det ikke sånn? Er det egentlig lov å si at det ikke føles som at det er nok? I mange tilfeller føles det ut som om jeg er ment for noe større, for noe stort. Jeg har lyst til å oppnå noe, og gå en annen vei litt utenom det “vanlige”, men hvorfor føles det som om det ikke er akseptert? Det er mye jeg har lyst til å gjennomføre, men jeg er redd. Jeg redd for at det ikke skal bli sånn jeg ønsker og det er skummelt. Men hvis jeg ikke prøver, vil jeg da leve en løgn?

Jeg er bare 22 år, men i løpet av den tiden har jeg erfart både gode og vonde ting som har satt spor. Erfaringene har markert seg og gjort meg til den jeg er i dag. Noe av det er for det bedre, mens andre er for det verre. Året på folkehøgskole var milepælen i livet for meg. At 1 år kan forandre på så mye er helt utrolig, men selv om det året formet meg, så går livet videre. Nye opplevelser dukker opp og ikke minst utfordringer. Selv om jeg lærte enormt mye om meg selv det året, er jeg redd for å glemme og miste den meg jeg vil være. Folkehøgskole er trygt, mens “livet der ute” er skjørt og usikkert. 

Jeg håper at jeg en dag kan se meg i speilet og tenke: jeg klarte det. Jeg levde det livet jeg ønsket. Er det en ting jeg har lært så er det at livet er for kort til å være sur, klage og vente. Dersom noe skal skje må man begynne et sted, ta en risk og forme det livet man ønsker. Det er på tide å ta litt tak å finne seg selv – og la ting skje istedet for å vente på at det skal skje. For jeg tror at man må gi litt for å ende opp der man vil, selv om det er langt i fra trygt. 

Love u, xoxo
-m

No place like home

Hei dere♥

Om bare noen få timer sitter jeg på flyplassen og er klar for hjemreise. Utrolig nok kommer søsteren min som egentlig bor i Harstad en tur hjem også, så det blir koselig. Jeg gleder meg utrolig mye til å se henne igjen, siden det går så lang tid mellom hver gang vi ser hverandre. Jeg skal ikke være hjemme mer enn 1 dag, noe som er litt trist egentlig – men siden jeg har fult kjør på skolen med obligatoriske forelesninger er det ikke så mye å gjøre. Kjenner jeg trenger mer enn noen gang å komme hjem. Ingenting er som å være hjemme å få litt råd og tid med familien, spesielt siden den siste tiden har vært en evig lang motbakke. Selv om jeg ikke skal være hjemme lenge, så håper og tror jeg at det blir bra, no place like home. 


Jeg ser jeg har fått inn en del spørsmål, noe jeg setter veldig stor pris på. Jeg tenkte å lage en video med alle svarene sånn at det blir litt variasjon. Om det er noe mer dere lurer på er det bare å komme med spørsmål. Planen var å lage videoen i dag eller i morgen, så forhåpentligvis kommer den i løpet av uka. 

Håper alle får en fin dag!

Love u, xoxo
-m

Er han en fuckboy?

Aldri i hele mitt liv hadde jeg trodd at dette var et tema jeg skulle legge frem på bloggen. Kanskje er det på kanten å skrive om, men noen ganger er det verdt å stole på magefølelsen. Jeg sier bare kjør debatt i kommentarfeltet om det er riktig eller galt.


Har du noen gang falt for en gutt du vet du ikke burde være med, men som du ikke klarer å holde deg unna? En person du vet behandler deg dårlig, men som du likevel gir x-antall sjanser fordi han kommer med en søt unnskyldning? Vel, de aller fleste av oss har falt for det, og i dag kaller vi dem rett og slett for fuckboys. I følge urbandictionary er definisjonen på en fuckboy en person som kun er interessert i et seksuelt forhold, som leder an, sårer følelsene til jenter, for så å legge seg flat å unnskylde. Men hvorfor i alle dager faller vi for dem gang på gang likevel?

I starten er det spennende, gøy og aldri et kjedelig øyeblikk. Han gir komplimenter, oppmerksomhet og sjarmerer til man blir mo i knærne. Etter som tiden går begynner oppmerksomheten han ga i starten til å synke, fordi han har “fått det han vil ha”. Han ringer ikke like mye som han gjorde eller har sluttet helt med det, og snapper mindre og mindre for hver dag. Sagt med andre ord, han fader, og akkurat i det man har kommet seg over det, så sender han en snap du har ventet evig lenge på – og man er tilbake til start igjen. Derav ruller ballen igjen. En fuckboy kommer plutselig inn i livet og forsvinner like fort.

Pssst…Jeg må jo selvfølgelig understreke at alle gutter ikke er fuckboys, og at mange jenter ikke faller for det, men noen ganger er det tilfelle. For en stund tilbake møtte jeg en gutt på tinder som sa at han kom seg unna med det meste fordi han var en kjekkas. Det fikk meg til å tenke over et par ting, fordi jeg tror ikke man trenger å være kjekk for å komme seg unna med ting, men jeg tror de rette ordene og holdningen som en fuckboy – er nok. For å stille meg mer nøytral til temaet jeg drar frem, så skal det sies at det slett ikke bare er gutter som handler på denne måten. Jenter kan i mange tilfeller gjøre det samme, men likevel er det kanskje fuckboys som får mest oppmerksomhet og blir stemplet. Noen gutter synes kanskje det er kult, mens andre ikke. Likevel er og forblir det fuckboys.

Å date noen i dag er på ingen måter lett. For det første så har sosiale medier som tinder, happn og hot or not tatt dating til et nytt nivå. Noen vil kanskje si det er bra, mens andre mener det er mer uheldig. I følge ulike undersøkelser gjort i Norge, er vi på verdenslisten over å ha flest one night stands og det får meg til lure på om netflix og chill har tatt over for middag og blomster. Spørsmålet man kan stille da, dras kanskje mer i retningen om personen du dater er en fuckboy eller ikke. Hvordan det har blitt sånn, om det er bra eller dårlig, og om romantikk og kjærlighet er annerledes nå enn før har jeg faktisk ikke noe svar på. Kanskje har det noe med at de normene og verdiene man hadde før har forandret seg gjennom tidene, eller at det er mer akseptert i samfunnet vi lever i.

Love u, xoxo
– m

Friday night

Hei alle sammen ♥

Etter en travel uke med hjemmeeksamen kan jeg endelig puste lettet ut. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at jeg kom meg igjennom en ganske så vanskelig oppgave. Siden eksamen har tatt så og si all min tid har blogging blitt siste priortert, men nå er jeg i hvert fall tilbake for fullt.

Akkurat for øyeblikket er det skikkelig høstvær i Bergen. Det regner sidelengs og blåser i alle mulige retninger. Egentlig gjør det meg ingenting,  men det jeg synes er vanskelig er å kle seg. Det er for varmt å bruke parkas, og for kaldt å bruke regnjakke – dagens dilemmaer altså. Å bruke paraply er på ingen måte vits, for den blir ødelagt bare man går ut døra. Jeg liker jo regn, men det kan bli for mye av det gode også. 

I kveld har jeg ingen store planer annet enn å nyte livet. Siden jeg ikke har hatt så mye tid til å se på serie, ser jeg virkelig frem til det i kveld. Når klokka blir 22.00 skal jeg jobbe, så det blir bra. Alltid greit å jobbe litt, spesielt når jeg er ekstremt glad i å shoppe og bruke penger. 

Ha en suuper fredag♥

Love u, xoxo 
-m

The sound of rain

Akkurat for øyeblikket har jeg lagt meg godt inn under dyna, mens jeg hører på musikk. Utenfor pøsregner det og av en eller annen merkelig grunn så liker jeg det. Kan vel si at jeg har valgt den rette byen å bo i siden jeg liker regn. Selv om regnet er dystert og kaldt, så elsker jeg lyden av regndråper som treffer bakken, spesielt når jeg skal sove. Jeg synes det er koselig og avslappende, kanskje det har noe med at det er kaldt og vått ute, mens jeg ligger godt og varmt inne. 

Klokka nærmer seg snart tolv og første dag i uka er over. Denne uka tror jeg faktisk blir veldig bra Jeg har en del planer så jeg har en god følelse på at det blir en god uke, til tross for at jeg har eksamen på fredag! Jeg håper alle har hatt en fin mandag og ikke minst en fin start på uka. 

Nå tar jeg kvelden – sweet dreams alle ♥

Love u, xoxo
-m

Vi møttes på feil tid i livet

Finnes det egentlig noe rett tid for å forelske seg eller møte en person? Man møter kanskje noen en måned før man skal studere utenlands, eller tilbake til hjembyen for å studere. Andre ganger dannes en relasjon til noen som allerede er opptatt, eller noen som nettopp har kommet ut av forhold. Et forhold tar slutt fordi den ene parten ikke er klar for noe seriøst, mens et annet tar slutt fordi det blir seriøst for fort. Timing ser ut til å spille en stor rolle for hvor og når man vil satse, men uavhengig av dette stopper man sjeldent opp for å tenke over hvor drastisk rolle timing har i livene våre. Man sier kanskje at det hadde vært perfekt om man møtte personen et år senere eller tre måneder tidligere. Andre ganger sier man at det rett og slett ikke passer oppi alt som skjer, eller at man er nødt til å finne seg selv først – vi møttes på feil tid i livet.

Noen vil kanskje si at timing er noe dritt, men jeg tror ikke det nødvendigvis trenger å være det. For er det egentlig tiden og timingen som står i veien for noe? Hvis man snur det på hodet, vil man heller kunne si at man ikke møter noen på feil tid i livet, men at det rett og slett var feil person for deg. Fordi jeg tror den rette personen er tidløs, og som vil kaste vekk eller gjør alt i sin makt for å få det til å fungere. For til syvende og sist er det ikke det alt dette handler om? Å finne noen man kan vokse sammen med, ha en som tar deg imot når noe er tøft og en som er med deg i gode og vonde dager? 

Jeg får ofte høre at jeg er mer en drømmer enn en realist, men på mange måter er jeg glad for det. Fordi det er den jeg er og det gir meg håp. Det gir meg håp på at det er noen som kan dra meg ned til virkeligheten når jeg ikke er der. Kanskje er det jeg skriver feil for noen, men i min verden velger jeg å se på timing som et valg. Et valg der man enten kan si at timingen ikke var rett eller at personen ikke var rett for deg. 

Love u, xoxo
-m

Mulighet til å gå en ny vei

Sunday mooood, følelser og tanker!

Hva gjør man egentlig på en søndag? Noen hater søndager fordi alt er stengt, det er lite som skjer og de fleste sitter inne, mens andre elsker det rett og slett. For min egen del så har jeg et hat/elsk forhold til søndager. Jeg elsker søndager fordi man kan slappe av, ta det helt med ro, ligge i sengen hele dagen og gjøre abosolutt ingenting. På den andre siden føler jeg det ofte kan bli kjedelig i lengden, litt ensformig og ensomt noe jeg ikke liker så godt. Jeg prøver av den grunn til både å slappe av og gjøre ingenting, samt fylle dagen med noe meningsfylt. Helt ærlig så synes jeg søndager kan være  utrolig utfordrende fordi det kommer en flodbølge av tanker, både gode og dårlige og som dere vet tenker jeg litt for mye. Siden det har skjedd litt av vært den siste tiden, skal det sies at det er litt ekstra tungt om dagen, og jeg føler at alt krever mye mer energi enn vanlig. Uansett, så vet jeg at det bare er for en periode, og det ordner seg alltid til slutt. 


Nylig har jeg forsøkt å tenke litt etter hva som gjør meg glad og hvordan jeg kan bruke det til min fordel. Da jeg var yngre var min store lidenskap i livet å spille håndball. I dag derimot er håndball karrieren lagt på hylla for lengst og jeg har ikke samme følelsene rundt det som den gang. På en måte er det trist fordi jeg elsket hvert minutt av det og jeg savner alt det gode det ga meg. Garderobe kulturen er noe helt eget og jeg er så glad for at jeg har fått oppleve det. Det var kanskje noe av det beste, i tillegg til følelsen av å være et lag som kjemper og kriger sammen. Ettersom årene gikk vokste jeg mer og mer fra det og til slutt ga det meg ikke like mye som det en gang gjorde. Håndball var en del av min identitet før, noe som gjør at jeg føler jeg har mistet en del av meg i dag. Minnene vil jeg jo alltid bære med meg og at det var en del av meg før, men likevel er det vanskelig fordi jeg ikke lenger vet hva som er min lidenskap. Noen vil kanskje kalle det identitetskrise, men jeg velger og prøver å se positivt på det og vri det over til en mulighet. En mulighet til å gå en ny vei og gjøre noe helt annet, selv om det er skremmende. Ikke vet jeg hva jeg har lyst til eller hvor jeg skal begynne, det eneste jeg vet er at jeg ikke lenger kan sitte å vente på at noe skal skje. Jeg må ta litt tak og forandre på ting selv for ingen kommer til å gjøre det for meg. Det er på tide at jeg tar litt vare på meg selv og finner ut hva det er som kan gi meg en lidenskap slik jeg hadde før. 

Uansett om tankene tar overhånd eller lidenskapen for noe ikke finner sted med en gang, så skal jeg fortsette å smile – fordi det finnes alltid noe å smile for ♥

Love u, xoxo
-m

Days like this

Hello folkens! 

Lørdag for meg har blitt en dag jeg setter utrolig stor pris på og jeg prøver alltid å gjøre minimalt med skole, for å skille mellom uke og helg. Så langt har denne dagen vært veldig bra. Jeg har ikke sett ei venninne fra folkehøgskolen på veldig lenge, noe som er veldig dumt og rart siden vi bor i samme by, men sånn blir det vel noen ganger. Uansett, snill som hun er ble jeg invitert hjem til henne, for å spise boller og snakke om alt og ingenting. Selv om det er lenge mellom hver gang vi ser hverandre så er det alltid like koselig. Det gir meg så mye glede og det er sånne dager og øyeblikk jeg setter høyt i livet mitt. Jeg skal absolutt bli flinkere til å ta inititativ til å møtes oftere, for det er egentlig veldig lite som skal til for å at det skal la seg gjøre♥

Videre i kveld skal jeg slappe av og ta det helt med ro, før jeg turer til jobb. Kjenner jeg er litt sliten etter gårsdagens arbeidsdag, så det blir fort til en time på øyet før den tid. Håper alle har koser seg masse i kveld, enten om det er foran tven med en diger godteripose eller ute på byen med venner. 

Love u, xoxo
-m

Hva lurer du på?

Hei dere! ♥

I stedet for å bruke tiden min på å blogge, burde jeg vel egentlig sitte med nesa ned i pensum og lese for alt det er verdt. Jeg har eksamen om to uker og jeg har en hel del pensum å ta igjen, men hodet mitt og konsentrasjonen min er helt andre steder enn den burde være. Hvem skulle tro at det å være student ville være en evig kamp med seg selv? 


Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg om at jeg skulle filme en del i sommer for å lage en sommerfilm. Selv om jeg har klart å filme en del, ble det ikke like mye som jeg hadde ønsket og håpet på. Litt fordi jeg jobbet ganske mye, og fordi jeg ikke alltid gjorde noe spesielt. Uansett så er filmen under redigering for øyeblikket og det må jo sies at jeg helt klart er en perfeksjonist. Jeg hadde en idé om hvordan jeg ville at den skulle bli, men jeg er ikke helt fornøyd med resultatet enda, men jeg lover at så fort den er ferdig så skal jeg legge den ut. 

Siden jeg de siste dagene har hatt litt skrivesperre, så tenkte jeg å kjøre i gang en spørsmålsrunde. Helt ærlig så kan jeg ikke huske sist jeg hadde det på bloggen, så jeg tenkte det kunne være gøy. Så nå er det bare å spørre i vei! Kanskje jeg til og med kjører svarene på video om det er noe dere kunne tenke dere. 

Love u, xoxo
-m

Du er det beste og verste som har skjedd meg.

Hei dere♥

Jeg vet ikke om det er lov å si, men jeg er faktisk mer sliten etter helgen enn før den startet. Jeg elsker helg og jeg føler mange ganger at jeg lever for helg, men denne helgen tok på både fysisk og psykisk. Det skjedde et par ting jeg ikke helt hadde sett komme, og det var som et slag rett i hjertet. Hva kan man si? Det er vel en del av livet. Det er på tider som denne, jeg er glad for at jeg har bloggen, så jeg kan skrive ut alt jeg føler og gi litt slipp. Og uansett så vet jeg at det går over med tiden. 

Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle dele det på bloggen, men jeg er en person som tror at ekte kjærlighet fortsatt finnes – selv i 2018 og til tross for at noen ganger skulle ønske at det gikk an å gå tilbake i tid og gjøre ting annerledes, har jeg en teori om at alt skjer av en grunn. For andre gang i mitt liv forelsket jeg meg, og herregud for en fin tid det er. Samtidig er det for meg noe av det verste jeg utsetter meg selv for. Det er lite som er bedre enn når kjærligheten seirer, men burdd er helt forferdelig. Det gjør vondt, det er trist og det er en tomhet i hjertet som er vanskelig å fylle etterpå. Jeg er så glad for at jeg har fått oppleve å være forelsket. Det fikk meg til å tro på kjærligheten igjen – noe jeg lenge hadde mistet troen på. Selv om det er tomt, ensomt og et stort savn i ettertid, så leger tiden alle sår og en dag vil såret gro og bli et arr man kan se tilbake på. For meg er du det beste og verste som har skjedd meg.

En dør lukkes og en ny åpnes – og jeg er faktisk veldig klar for å se hva som vil skjer videre. Jeg har fått et nytt perspektiv på ulike ting, og jeg er klar for å ta verden med storm og uansett hva jeg møter så har jeg planer om å gjøre det beste ut av det som kommer. Jeg har lært at det eneste som er sterkere enn frykt er håp og så lenge det er håp så er alt mulig. Jeg vet at alt ordner seg til slutt – for livet det gir og livet det tar. Jeg skal i hvert fall gi slipp på det vonde og dårlige og ta vare på de gode minnene.

Love u, xoxo 
– m