å legge seg under kniven

Jeg har lenge hatt en tanke om å skrive et innlegg om plastisk kirurgi. Selv har jeg ikke så mye kunnskap rundt det og heller ingen erfaring med det. Likevel tror jeg en hel del av oss har kjent på lysten til å fikse på et eller annet. I dagens samfunn er det et svært dagsaktuelt tema, som flere bloggere har ytret sine meninger rundt. Jeg har ingen intensjon om å gå i dybden på om man burde gjøre det eller ikke. Jeg vil bare fortelle min historie rundt det.

Allerede som 15 åring ville jeg legge meg under kniven og oppere puppene mine. Jeg var fast bestemt på at så fort jeg fylte 18 så skulle jeg gjøre det. Jeg husker jeg gruet meg til sommeren hvor jeg måtte gå i bikini. Alt jeg ville var å ha like store pupper som alle de andre jentene. Jeg kunne ikke skjønne at mine var så små og at de ikke vokste. Jeg fikk stadig høre av venninnene mine at de hadde fått større pupper av p-piller, men for meg var det ikke tilfelle. Jeg ventet og ventet, men ingenting skjedde. I en så ung alder ble jeg frustrert, lei meg og selvtilliten ble bare dårligere og dårligere. Årene gikk og ingenting skjedde, de vokste slett ikke og jeg kom til et punkt hvor jeg ikke ville ta av meg bh-en. Jeg ble rett og slett flau over puppene mine og ville ikke vise de til noen. Det året jeg endelig fylte 18 bestilte jeg min første konsultasjonstime. Jeg fikk med meg pappa og vi dro inn til Oslo. Da jeg fikk se hvordan resultatet kunne bli ble jeg så glad at tårene trillet – men så slo realiteten inn, jeg hadde ikke nok penger. Fast bestemt på å legge meg under kniven og fikse på puppene mine, sparte jeg så og si alle pengene jeg tjente. Jeg jobbet og slet og gjorde alt jeg kunne for å få råd. Da jeg endelig hadde klart å skrape sammen pengene bestilte jeg en time for operasjon, 4.august 2016. Etter så mange år hvor jeg hadde hatt lyst til å gjennomføre det, dukket frykten opp. Jeg begynte å lese om alt som kunne skje av komplikasjoner og jeg valgte å avbestille timen. Jeg bestemte meg for å sette meg mer inn i det, og sette opp fordeler og ulemper ved å gjøre det. 

Da jeg flyttet til Bergen, bestlte jeg en ny konsultasjonstime. Jeg brukte nok en gang tiden til å tenke. Stadig vekk fikk jeg høre at de ville vokse, men jeg klarte ikke forstå det. For hvor lenge skulle jeg vente? Jeg hadde jo ventet i flere år og jeg sluttet etterhvert å tro på det. Pubertetstiden var langt over – og jeg mistet motet. Tiden gikk og siden jeg var ny i Bergen var det mye som skjedde, noe jeg er veldig glad for den dag i dag. Etter lang tid hvor drømmen om store pupper hadde regjert, vokste jeg som person. Jeg oppdaget at pupppene mine ikke definerer den jeg er, og at jeg var bra nok uavhengig størrelsen. Jeg innså at jeg ikke trengte å fikse på noe. I dag, i en alder av 22 år er jeg mer enn fornøyd. Jeg kan ikke engang beskrive hvor glad jeg er for at jeg ikke valgte å gjennomføre det. Jeg er veldig glad for at mamma og pappa hele tiden ba meg om å tenke meg nøye om, sette meg ordentlig inn i det og bruke årene. Selv følte jeg det var for å drøye ut tiden fordi de kanskje ikke ville jeg skulle gjøre det, MEN i dag takker jeg de så mye for at de sto på sitt og holdt meg igjen. I senere tid har de faktisk vokst, og det konkluderer jeg med at jeg på et tidspunkt bare sluttet å bry meg om størrelsen.

Jeg har som sagt ingen intensjon å fortelle at man ikke burde gjøre det, eller gjøre det – jeg tror at det er du som person som vet best og at de nærmeste rundt kan være gode støttespillere. For meg var det rett og ikke gjøre, men det viktig å påpeke at alle er forskjellige og for andre kan det være rett – og det skal man respektere.  

Jeg håper av hele mitt hjertet at jeg ikke har tråkket noen på tærne, eller sagt noe som kan støte noen – alt jeg ville var å fortelle min historie og det håper jeg dere respekterer ♥

Love u, xoxo
-m

summer vacation

Hei alle sammen!

Endelig har jeg sommerferie og jeg er tilbake på rikitg side av landet. Utrolig deilig at eksamen er unnagjort og at jeg kan slappe helt av. Selv om jeg jobber 5 dager i uka er det deilig å slippe og lese noen pensumbøker. Eksamen og andre året på vernepleier er fullført og til tross for at eksamen ikke gikk helt som jeg hadde håpet, så er jeg glad for at jeg har kommet så langt som jeg har. Denne sommerferien har jeg ventet såå lenge på, og som alltid har jeg skyhøye forventninger til sommerferien. Denne ferien skal jeg presse inn alt jeg har lyst til og enda litt til for at den skal bli så bra som overhodet mulig. Jeg skal møte gamle venner, feste, dra på diverse turer og best av alt være litt spontan oppi det hele. Jeg vet ikke hva det er med sommeren, men det føles ut som om jeg våkner til liv og får 10 ganger så mye energi. Jeg har ingen anelse hva denne sommerferien vil bringe, men jeg håper den blir like bra som i fjor, eller i beste fall ENDA bedre – om det er mulig.

Etter jeg var ferdig på skolen 8.juni, har jeg virkelig tatt den helt ut. Jeg har festet, kost meg og bare gjort akkurat det jeg har hatt lyst til. Jeg har prioritert meg selv og satt meg selv i første rekke, noe jeg ikke har gjort på evig lenge. Det har vært deilig – og noe jeg virkelig har trengt. Før jeg dro fra Bergen var det helt nydelig vær, det var sikker 30 varmegrader, skyfri himmel og sol hele dagen. Jeg ble faktisk solbrent i Bergen noe jeg aldri trodde kom til å skje, men der tok jeg feil. Utrolig deilig å få litt sol på kroppen og ikke minst bli litt brun. Det er aldri feil!

Nå som jeg har sommerferie, har jeg masse tid til å prioritere bloggen og det gleder jeg meg til. Målet er at bloggen skal bli enda bedre, og vokse mer enn noen gang.

Love u, xoxo
-m