The best is yet to come

I dag er en sånn dag hvor jeg føler for å la tankene ta kontroll over tastaturet, rett og slett fordi jeg trenger å få de ut svart på hvitt. Jeg fikk fri fra jobb i går og heldig som jeg er så fikk jeg besøk. Det var veldig koselig og deilig å bare slappe av og prate litt. Samtalen fra i går satte virkelig et støkk i meg og det fikk meg til å tenke litt over ting. Den siste tiden har jeg ikke helt vært meg selv. Jeg har puttet på et smil og prøvd å overbevise meg selv om at jeg er glad og fornøyd til tross for at jeg ikke alltid har vært det. Jeg er stolt av meg selv, for det har vært tider hvor jeg bare har hatt lyst til å flykte eller ligge under dyna hele dagen. Jeg tror på mange måter at jeg fikk en åpenbaring eller noe i går, for det gikk endelig opp for meg at det hele starter med meg. For at jeg skal kunne unngå å gjøre de samme feilene eller hendelsene jeg har gjort før, så er jeg nødt til å skifte mønster. Jeg kan ikke holde på sånn som jeg har gjort før, for da vil det bare skje igjen og igjen og igjen. Det er på tide å lære av det! At det har tatt meg så lang tid å endelig innse er helt utrolig, men jeg velger å tro at det var en mening med det. Jeg vet det er en lang vei å gå, men man må jo starte et sted også velger jeg å tenke at the best is yet to come♥


Det beste med å bo i Bergen akkurat nå må være at det ikke er noe snø! De siste dagene har det ikke vært regn engang, hva er det som skjer liksom?? Jeg synes bare det er så utrolig deilig. I dag er det søndag og imorgen venter en ny uke. Jeg kan ikke tro at februar snart er over og at mars nærmer seg – det gjør meg egentlig litt glad, for det nærmer seg påskeferie og før vi vet ordet av det så er det sommerferie. Mitt mål for denne uken er å komme skikkelig i gang med praksisoppgaven min, trene, være med kollektivet, kanskje invitere noen på besøk og bare finne på noe gøy eller spontant. Det tror jeg er viktig å gjøre i ny og ne, håper alle får en fin uke og husk å ha troen på dere selv! Noen ganger så overrasker man seg selv, selv når ting ikke er helt som det skal har jeg funnet ut. 

Følg meg gjerne på Instagram: marismestad

Love u, xoxo
-m

Bare 1 måned til påskeferie

Hei og god morgen♥

I dag er det fredag og jeg har studiedag. Jeg har nettopp spist frokost og sett en episode av en ny serie jeg har begynt å se. Veldig deilig med en rolig start på dagen, det er ikke hver dag jeg har god tid til å spise frokost, så det var etterlengtet. Begynner å merke at jeg gleder meg til påskeferie. Det er bare 4 uker igjen til jeg skal hjem til familien min, kjøre bil og bare slappe av. Jeg har veldig mye jeg skal gjøre før den tid, men jeg håper jeg klarer å dra det i havn. Jeg håper det ordner seg, er i i hvert fall positiv enda. 

På agendaen i dag har jeg ikke stort. Eneste jeg må gjøre er litt skoleoppgaver, utenom det skal jeg slappe av og gjøre det jeg har lyst til før jobb ikveld. 

Håper alle får en fin fredag! 

Love u, xoxo
– m

Candy to my ears

Det er en sang jeg elsker for øyeblikket. Den er kanskje gammel, ikke vet jeg siden jeg ikke følger så nøye med, men uansett så treffer teksten meg rett i hjertet. Det er noen ganger man bare lytter til teksten og virkelig forstår den, og at den setter et spor. Sangen heter Praying av Kesha – anbefales å høre på : https://www.youtube.com/watch?v=v-Dur3uXXCQ

Mange ganger så føler jeg at musikk er den beste terapien for alt. Når man er glad, trist, stresset eller redd så føler jeg det gjør noe med en. At musikk kan ha så mye å si er helt sykt å tenke på, men at det gjør noe med en er det ingen tvil om. Jeg har så og si alltid ørepropper hvor enn jeg går. Jeg drømmer meg bort i en helt annen verden når jeg hører på musikk, og jeg elsker det. Jeg føler noen ganger at det gir meg en pause fra omverdenen, og jeg får tid til å “forsvinne” et lite øyeblikk. For ikke å snakke om trening, da må jeg ha musikk. Det gir meg en ekstra boost, og jeg merker at det gir meg mer energi. Kanskje er det psykisk, men det er like så viktig tenker nå jeg. 

Jeg elsker å finne nye sanger, selv om det tar lang tid å finne. Jeg kan lete etter sange i flere timer, og når jeg først finner en sang jeg liker kan jeg høre på den om og om igjen til jeg blir lei. Jeg klarer ikke peke på hvordan type musikksmak jeg har, men det må liksom treffe meg på en måte. Eneste jeg vet er at jeg ikke liker rock! Noe jeg bruker ofte er en app som heter shazam. Om jeg hører en fin sang i en serie eller film, så tar jeg opp appen, får på sangen også kommer det hva sangen heter. Herregud, 2018 og teknologien altså, blir like imponert hver gang det funker, hehe!! 

Love u, xoxo
-m

This weekend

Denne helgen har vært så koselig og ikke minst avslappende. Noen ganger så er det så godt å bare koble helt av og bare kose seg med god mat, herlige venner, film, godteri, brus og bare kjenne at kroppen tar det helt med ro. Jeg har litt mye stress i hodet med tanke på alt jeg skal igjennom med praksis og derfor var det godt å slappe av når jeg først skulle det. Jeg hadde fri fra jobb, og jeg har så og si bare vært på trening, spist middag og sett film med Camilla. Vi var en liten tur på skolen på lørdag og da fikk jeg gjort en del som resulterte i litt ro i sjelen. 

Noen ganger så er det viktig å lytte til kroppen og høre hva den har å si. Jeg har fått stress utslett i store deler av ansiktet mitt fordi jeg er så redd for eksamen. Det er ikke bra i det hele tatt, og det tyder på at jeg er nødt til å roe litt ned. Jeg må ta en og en ting av gangen, som ordtaket sier Rome wasn´t built in a day. 

Denne uken har jeg bestemt meg for ikke å legge så mye forventninger på meg selv. Det gir meg absolutt ingenting annet enn stressutslett!! Jeg gjør mitt beste, det vet jeg og det er på tide at jeg gir meg selv et klapp på skulderen for det jeg får til. Denne helgen har gitt meg tid til å reflektere over ulike ting, så jeg er evig glad for at Camilla og jeg har snakket om det, jeg tror vi begge har godt av å prate om det. 

Slenger med et bilde fra solfylte dager i Bergen, siden vi ikke tok noen bilder i helgen♥

Love u, xoxo
-m 

Motivasjon

Hei mine fine lesere ♥

Den siste tiden har det vært mye sårbare og “triste” innlegg på bloggen min. Skal jeg være helt ærlig så er det ikke det jeg vil, men det blir fort sånn når man bruker bloggen til å skrive om det man har i tankene. Budskapet mitt er vel først og fremst å vise at man ikke alltid er lykkelig eller lever det perfekte liv. Det er faktisk ikke alltid alt er som det skal, jeg synes det er viktig å snakke om det som ikke er så bra alltid – men det er nå meg.


Jeg blir stadig imponert over de menneskene jeg ser som er målbevisste, planlegger og bare holder det gående hele veien. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde et sånn sterkt pågangsmot. Jeg kjenner noen som jobber og gir 100 % hele tiden. Det er så bra, og jeg skulle på mange måter ønske at jeg var sånn selv.  Man kan vel si at jeg er en person som har en tendens til å gi litt opp når når ting virker vanskelig. Jeg er min største fiende, som ofte står i veien for meg selv. Den eldste søsteren min sier alltid at jeg er hard mot meg selv og at jeg har en tendens til å tenke negativt når noe er vanskelig og ukjent. Hun kjenner meg vel litt for godt og hun har absolutt rett når hun sier det. Det positive er at jeg alltid kommer tilbake og kanskje sterkere enn jeg vet om selv. I det siste har jeg kjent at motivasjonen min ikke er helt der jeg skulle ønske den skulle være. Når jeg gjør noe så skal det være så og si perfekt hele tiden. Jeg tillater ikke meg selv å gjøre noe halvveis og jeg skal hele tiden være “på”. Det tar mye energi og jeg er alltid redd for ikke å gjøre noe bra nok. Jeg legger ofte et press på meg selv som jeg tenker er med å prege motivasjonen min. Jeg tenker alltid på det jeg ikke har gjort eller det jeg burde gjort, i steden for å tenke på alt jeg har gjort og fått til. Det er noe jeg helt klart prøver å jobbe med, men som sagt så havner jeg fort i en fallgruve. 

Når jeg tenker etter så lengter jeg vel etter en pause, en bekreftelse eller et svar på at det jeg gjør er riktig. Jeg har ingen anelse om hvem som skal si det eller hva som skal til. På mange måter så tenker jeg at det er vanlig å sånne perioder som dette. Det er helt normalt, men jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde en plan på å takle det. Vi har alle oppturer og nedturer, og vi har alle hver vår måte å komme igjennom det på. Det handler vel i bunn og grunn å finne de små tingene som er bra, som gjør prossesen litt lettere. 

Love u, xoxo
– m

Jeg gjør feil jeg og..

Det er ikke alltid jeg gjør det som er det rette å gjøre. Det er mange ganger jeg dummer meg ut og gjør feil jeg også. Jeg vil så gjerne være god og snill mot alt og alle, men noen ganger så renner det over for meg. Jeg har en side ved meg som er skikkelig ille og som jeg ikke er stolt av i det hele tatt. Jeg tror vi alle har sider vi ikke liker ved oss selv og på en måte så tror jeg vi prøver å skjule de så godt det lar seg gjøre. Til tross for hvor hardt man kjemper i mot de, så henter de oss inn igjen på en eller annen måte. Jeg prøver å tenke at når man ser på det i helhet så er det vanlig at man gjør feil, sier dumme ting, eller handler på feil måte. Det er på mange måter menneskelig sett fra mitt perspektiv, men det er ikke alltid like lett å leve med. 

Selvfølgelig er det hendelser man har gjort i livet som angrer på. Det er umulig å unngå fordi det virker som den eneste løsningen da det skjer akkurat der og da. Det jeg prøver å fortelle er at det er mange ting jeg gjør som slett ikke er rett. Jeg gjør feil jeg også akkurat som folk flest, og selvom man helst til tider skulle ønske at man kunne viske det bort, så funker det ikke på den måten. Uansett om man har dårlige sider, gjør feil eller ønsker å ta vekk ting så tror jeg det handler om å se forbi det, prøve  ta lærdom av det og gå videre. Alle gjør feil – det er en del av det som gjør oss menneskelige tror jeg. Det handler mye om å anerkjenne sine feil, godta de ikke så gode sidene ved seg selv og lære å vokse med de. 

Love u, xoxo
-m

God stemning i senga mi

For øyeblikket sitter Camilla, Guro og jeg i senga og koser oss. Vi hører på musikk, sminker oss og prater om alt og ingenting. Herregud så herlige sånne kvelder er. Camilla skal ut i dag, hele tredje dagen hennes denne uka, ikke skjønner jeg at hun klarer. Jeg tror jeg har blitt for gammel for sånt, hehe!! Uansett så kjenner jeg på at jeg skulle ønske at jeg kunne være med henne ut i dag, men jeg skal jobbe så jeg får kose meg der i stedet. Jeg liker faktisk det å fikse seg sammen med andre, er helt sykt koselig. Det er så god stemning og man bare har det gøy sammen. Det er lørdag og det er en av mine favorittdager – alle er i godt humør og nyter helgen til det fulle. Håper alle dere også får en super lørdag♥


 

Jeg har tenkt litt på hva jeg kan gjøre med bloggen for å forandre litt, men jeg har dessverre ikke kommet på noe kreativt. Det er vanskelig å tenke ut noe, men jeg har faktisk vært inne på tanken om å videoblogge. Jeg gjorde det litt før, men jeg la det litt fra meg i en periode. Tenkte kanskje det hadde vært litt gøy å prøve igjen, samtidig som jeg tenker at det er litt rart å snakke til et kamera. Hva tenker dere? Kunne det ha vært noe? 

Love u, xoxo
-m

“En god nummer to”

Følelsen jeg sitter med i dag er ikke en av mine favoritt følelser. Om det er rett og skrive om her på bloggen det vet jeg ikke. Det kan slå negativt ut og det kan slå tilbake på meg, men jeg velger å gjøre det fordi det kanskje kan være flere som sitter med den samme følelsen – hva vet jeg? Det er mange ganger jeg føler meg som “en god nummer to”. Det er kanskje ikke så lett å forstå hva jeg mener med dette, men det handler rett og slett om at det føles ut som at jeg alltid er noens andre valg. Jeg har skrevet før at jeg er en naiv jente, med et stort hjerte og jeg velger alltid å stole på mennesker. Det kan være vondt og tungt til tider, men på en annen side så er jeg glad for at jeg er sånn, for det sier litt om hvordan jeg er som person. Jeg vil bare så gjerne tro på det gode og jeg er et følelsesmenneske. Det er noe jeg ikke kan forandre på, og ikke vil jeg det heller.

Er det en ting jeg virkelig misliker og kanskje det verste jeg vet om, så er det å føle seg brukt eller utnyttet. Jeg pleier som regel å la det gå og ikke gjøre en stor greie ut av det. Jeg har ikke alltid vært sånn, før sa jeg ifra og fortalte det akkurat sånn jeg følte det, men jeg har erfart og lært at det ikke alltid er så lurt å si ifra eller kjempe i mot. Derfor har det blitt til at jeg svelger en haug med kameler for å unngå ubehaglige situasjoner. Det er slett ikke greit alltid, men jeg er så redd for å tråkke noen på tærne eller at noen ikke skal like meg. Jeg tror på mange måter at jeg har et underliggende behov for å søke bekreftelse på at jeg er en person det er verdt å ha i livet. Det kan være at jeg har opplevd hendelser der jeg har blitt forlatt eller valgt bort på grunn av noen andre. Det er i sånne settinger følelsen av å være en god nummer to dukker opp. Jeg er bra nok som en slags reserve. Men hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke bestemme over hva andre mener eller føler. Jeg kan ikke si at folk skal like meg eller ikke, jeg kan ikke forlange at jeg skal bli valgt først. Det er ikke sånn det funker her i livet, og det er fordi vi har frihet til å velge selv. 

På en måte så føler jeg meg slem som føler det sånn noen ganger. Jeg føler meg slem ovenfor for dem som virkelig bryr seg om meg og som kanskje ikke synes at de setter meg i andre rekke i det hele tatt. Det er så urettferdig ovenfor dem og det kan kan virke som jeg ikke setter stor nok pris på dem. Jeg er fullt klar over det, men jeg har ikke svaret på hvorfor jeg noen dager føler på dette. Det en følelse som jeg noen ganger sitter med og som på mange måter er en stor byrde å bære på. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg klarer å vise de som bryr seg om meg at jeg setter pris på dem, og at jeg ikke tar de for gitt. For de menneskene jeg har i livet mitt nå, er mennesker jeg ikke ville klart meg foruten. Når jeg tenker etter så er det vel først og fremst hos gutter jeg føler meg som en god nummer to. Jeg har vært veldig uheldig når det kommer til kjærlighet. Jeg tror helt ærlig at jeg har vært forelsket 1 gang i hele mitt liv. Etter det har det egentlig bare vært en bratt nedover kurve. For meg så har det vært feil gutt til feil tid veldig mange ganger. Det er ikke sånn at jeg har behov for å ha en gutt i livet mitt, men jeg vil så gjerne kjenne på gjensidig kjærlighet. Det er mye man ønsker, men man kan ikke alltid få det man vil ha. På mange måter prøver jeg å feste i hodet mitt at det er sånn det er å leve. Man skal gi av seg selv å prøve, men også ha i bakhodet at det ikke alltid funker sånn man hadde tenkt eller håpet på.   

Jeg kan vel med hånden på hjertet si at det har påvirket meg mer enn jeg kanskje har vist. Relasjonsbrudd er aldri gøy, det er kanskje noe av det verste. Jeg hater når du går fra å være venner eller noe mer til å bli totalt fremmede i løpet av kort tid. Det setter spor, det er klart det gjør. For første gang på veldig lenge så vil jeg ikke ha noe med gutter å gjøre når det gjelder kjærlighet. Akkurat nå så føler jeg meg helt ødelagt av det, og jeg vil bare ta avstand fra det. Jeg vil ikke føle meg som en god nummer to, fordi jeg er ikke det. Så kjære alle dere som kanskje sitter med den samme følelsen som meg, vit at dere ikke er alene og at alle sår gror og blir til arr vi kan se tilbake på. Til tross for at man kanskje har mange arr, så velger jeg å tro at man en dag lærer av arrene som har blitt til gjennom livet. Og husk – ikke ta til takke med å være en god nummer to, ingen er nummer to – man skal alltid være nummer en ♥

Love u, xoxo
– m

En herlig start på helgen…

Det er fredaag og helg!! Det er såå deilig, og herregud som ukene flyr! I går kveld/natt var jeg på jobb så tenkte egentlig å sove lenge, men våknet rundt 9, så jeg tenkte det var like greit å ta en tur på trening. I dag var jeg på cafe med 2 venninner fra folkehøgskolen. Det var så koselig å se de igjen, prate litt og ikke minst mimre litt tilbake. Det er helt sykt hvor mye vi gjorde sammen det året vi gikk på skole sammen. Det året er fylt med så mange gode og fine minner, og jeg må si det igjen –  det beste valget jeg har tatt i livet var å begynne på folkehøgskole. De vennene jeg fikk der er venner jeg vil ha for resten av livet, det vet jeg. Er det noe jeg er glad i så er det å se tilbake på bilder og snakke om dem. Jeg skulle ønske jeg var enda flinkere til å ta bilder, for det betyr så mye i senere tid. Det er så mye man glemmer, og det vil jeg ikke – for det er en del av livet mitt.


Akkurat nå sitter jeg i senga, hører på musikk, skriver litt og bare slapper litt av. Jeg synes det er så undervurdert å bare slappe av i sitt eget selskap. Er det noe jeg er stolt av med meg selv, så er det at jeg er så selvstendig. Jeg klarer meg på egenhånd og jeg er ikke avhengig av å ha noen rundt meg. Det å stå på egne bein og prøve seg frem er noe jeg er vandt til og som er en viktig del av det å lære. Jeg er ikke redd for å prøve noe alene, og i mine øyne er det det som har gjort meg til den jeg er. Selvfølgelig er det viktig å ha noen rundt seg, vi er jo mennesker – men jeg synes det er viktig å prøve seg frem alene også. Det gjør oss sterke.

I kveld/natt skal jeg på jobb. Det er fredag og det betyr at det blir en del folk så det blir nok bra. Skal jobbe med Maren i dag så da vet jeg at det blir en bra kveld♥ 


Håper alle får en suuper fredag uansett om det er i eget selskap eller med mennesker som betyr mye, enten om det er på byen eller i sofaen hjemme. 

Love u, xoxo
-m

Når en dør lukkes….

…åpnes  en annen.

Noen ganger så trenger jeg å lage mine egne teorier for at jeg skal kunne tro på det. For meg er det en god metode for å komme meg videre. Noen har helt sikkert sagt det før, men jeg må i hvert fall si det til meg selv om og om igjen med mine egne ord. Det er noen ganger at uventede hendelser skjer, akkurat som et lyn fra blå himmel eller et slag i magen du ikke er klar over. Med andre ord, det er noe du aboslutt ikke hadde forutsett som skjer. Det er vondt fordi man ikke får tid til å forberede seg i det hele tatt. 

Selv om det kan være dritt og alt man vil er å forsvinne et lite øyeblikk så handler det om å være sterk. Jeg velger alltid å tenke at selvom en dør lukkes, så åpner det dører til noe annet! Jeg nekter å la noen eller noe knekke meg, jeg får som regel knekken med en gang, men når jeg bestemmer meg for å komme meg på beina igjen så gjør jeg det. Det er så viktig å ta vare på seg selv, hjelpe seg selv opp og ikke minst stole på seg selv. Vi kjenner den vi er best, glem aldri det. 

Jeg føler det er så viktig å snakke om fordi medmennesker ikke alltid forteller sannheten. Det flyter av løgner der ute og det er vanskelig å finne de menneskene man kan stole på. Jeg har et ønske her i livet og det er at andre ser på meg som en god, snill, morsom, blid og omsorgsfull person som gjør alt for de menneskene jeg bryr meg om. Jeg vil aldri bli husket som den jenta som var 2 faced, urettferdig, en løgner eller noe dritt. Jeg har et liv og jeg har et mål om å være den beste versjonen av meg. Det er umulig å være perfekt, men å være respektfull mot andre vet jeg er overkommelig! 

Love u, xoxo 
-m