M A N D A G

Det er helt sykt hvor fort helgen går. Vipps så er helgen over, også sitter man igjen og tenker “hvor ble helgen av”. Jaja, sånn er det gitt. Har ikke gjort noe spesielt denne helgen. Var på besøk hos Veronica en tur på søndagen, utenom det har jeg slappet maksimalt av – sett på the flash og kosa meg i sofaen. Kan ikke huske sist jeg hadde en avslappende helg, så kjente kroppen hadde greit godt av det. Var egentlig bedt med på tur ned til Kristiansand, men siden jeg jobbet fredagen, fikk jeg ikke blitt med. Kjipt, men sånn er det noen ganger – får satse på neste år! 


For øyeblikket ligger jeg og chiller i senga mi. Har nettopp spist middag og sett en episode av The Flash. Har egentlig ingen planer i dag, men om jeg kjeder meg tar jeg meg en tur på treningssenteret. DA kjeder jeg meg assa, haha. Framover nå blir det ekstremt mye jobbing på meg. Jobber mandag til lørdag denne uken, mens uken etter der jobber jeg 12 dager i strekk. Midt inni der et sted har jeg i tillegg to jobber på en dag, men det skal nok gå fint. Trenger jo alltids penger, og har ingen ferieplaner så da kan jeg like så greit jobbe. Gleder meg å jobbe et par vakter på Bakeriet og ikke minst Deli igjen. Blir spennende å se om jeg husker alt av koder, rutiner og sånn.  Men nok snikk snakk om jobb – håper alle har hatt en super mandag enten om du fortsatt jobber eller har ferie. Vi snakkes. 


Love u, xoxo
-m

Valg, tilfeldighet eller skjebnen?

Det er mange ganger jeg tenker over hvor tilfeldig livet er. De menneskene vi møter, veien vi velger å gå og hva vi ender opp med å velge. Livet består av utallige valg i våre øyne, men selv tror jeg ikke vi velger selv. Magefølelsen min sier at vi bare tror at vi velger, men at det som skjer allerede er bestemt på forhånd og vi ser på det som tilfedigheter, noen sier kanskje skjebnen.  Og her er min historie om hvorfor jeg tror på det:

For meg var året etter videregående et av det tøffeste året i mitt liv. Jeg følte meg skikkelig feilplassert og fikk ingen venner som jeg virkelig følte en kjemi med. Det første halvåret tok knekken på meg på så mange måter, og jeg tenkte at valget jeg hadde tatt om å begynne på skolen i Oslo var helt bortkastet. Jeg gråt hver eneste kveld, følte meg ensom, alene og skikkelig fraværende fra livet. Mange ganger føltes det ut som om jeg sto helt i ro mens livet bare raste forbi meg. Det var en helt forferdelig periode, og når jeg valgte å slutte på skolen, tenkte jeg at verden ville rase sammen. Jeg tenkte at jeg hadde kastet bort et helt år på bare  tull og tøys. Jeg begynte å jobbe fulltid istedenfor deltid på Deli De Luca og tenkte at livet mitt var på vei til å bli kjedelig og veldig A4.

Når jeg tenker nå på hvordan det året utviklet seg , kjenner jeg at jeg må smile.  Jeg trodde at jeg hadde sløst bort året, MEN er det en ting jeg vet så er det at jeg tok helt feil! Etter jeg begynte å jobbe heltid på Deli De Luca, møtte jeg en helt fantastisk svensk jente. Ei jente som fikk meg til å smile hver eneste dag. Ei jente som lærte meg å slappe av, ikke stresse og ta livet litt som det kommer. Jeg møtte ei jente som jeg følte jeg klikket med.  En norsk jente, fant en svensk tjej, som ble venner for livet. Det året ga meg så mye mer enn jeg kan beskrive og jeg tror det var en mening med det. Det var ren tilfeldighet at jeg møtte min nåværende bestevenninne Frida på selveste Deli De Luca fordi jeg sluttet på skolen.

Det halvåret ga meg også mye tid til å tenke på hva jeg ville gjøre videre og det var sånn ideen om folkehøgskole slo inn. Det var sånn jeg fikk muligheten til å møte så mange andre fantastiske mennesker, oppleve så mye fantastisk og smile hver eneste dag. Det var ren tilfeldighet at det ble Molde folkehøgskole, for at jeg kom på rom med verdens beste Kari,  og for at jeg året før ble som det ble. Jeg tror at det var meningen at det året skulle gå som det gikk, for at det skulle ende godt til slutt. I dag er jeg mer enn glad for at veien ble slik den ble. Jeg har det helt fantastisk nå, og har venner som jeg er så himla glad i, og som jeg savner hver eneste dag.

Tilfeldigheter skjer, og jeg tror på det 100 %. Det som skjedde med meg var det beste som kunne skjedd. Det halvåret jeg hadde det dritt måtte til for at jeg skulle komme dit jeg er i dag. Jeg måtte rett og slett nå bunn, for å kunne starte på nytt å klatre oppover. Jeg tror på tilfeldigheter og er evig glad for det som jeg opplevde på godt og vondt.

Love u, xoxo
-m